Øk din fertilitet & din helse under svangerskapet med gentesting!

I forrige uke skrev vi en artikkel om hvordan vår livsstil påvirker våre gener. Kort sagt er det viktigere å se på vår livsstil enn å la oss styres av våre gener. Derimot er det viktig å vite hva for gener man har for å kunne påvirke dem. Vi skrev også om hvor viktig det er å ta en gentest for å vite hva for grep som er viktige for akkurat din kropp. (Les mer om gentesting her.)  I denne artikkelen skal vi trekke frem 2 gener og tilhørende prosesser som påvirker vår fertilitet og vår helse under svangerskapet. Faktisk kan man påvirke sin fertilitet, din helse samt barnets helse med sitt eget kosthold. Hvordan tar vi oss av her.

 

“Øk din fertilitet og få smartere barn ved å leve i tråd med dine gener“- Elisabeth Henriksson

 

Hva er gener og hva gjør dem?

Vi starter med en liten introduksjon om hva gener er og hvordan de påvirker vår helse. De fleste tenker på gener som noe fast oppskrift som bestemmer hvordan vi ser ut og avgjør hvilke sykdommer vi utvikler gjennom vår livstid. I virkeligheten er det mer kompleks enn så. Gener er lagd på ulike segmenter (DNA) som gir vår kropp instruksjoner for å lage fler byggeklosser (proteiner) i kroppen. Disse proteinene er ansvarlig for den riktig funksjon i våre celler og biologiske prosesser. Det viktige her er at sekvensene ikke forandrer seg, det er hvordan vi leser koden som forandrer seg. Dette kan påvirkes utenfra og betyr at vår livsstil, diett og miljø påvirker hvordan vår kropp bruker oppskriften for å lage nye byggesteiner som proteiner [20].

 

Hva er genetiske SNPs?

Segmentene som bygger opp våre gener sitter som to byggesteiner kalt nukleotider. En SNP er egentlig en variasjon i byggesteinene som er arvet. Dette forandrer hvordan vår kropp leser genen for å produserer proteiner. Det kan bli vanskelig å lage nok av dette proteinet for å møte kroppens behov. Om kroppen går tom å kritiske proteiner påvirker dette de biologiske prosessene som er avhengig av akkurat det proteinet. Den biologiske prosessen vil fungere mindre effektivt og over tid vil dette føre til dysfunksjon og sykdom. Det betyr at majoriteten har en annen genvariasjon enn den som har en SNPs [20].

 

Genetikk som påvirker din fertilitet og din helse svangerskapet

Innen gentesting finnes det masse SNPs som påvirker helsen hos deg og hos barnet under svangerskapet. Denne artikkelen legger fokus på de viktigste variasjonene men det er uansett viktig å huske på at alle gener jobber sammen. Vår ernæringsterapeut Elisabeth Henriksson har en utenlandsk master i gentesting og har gjennomgått over 6000 forskjellige gener og variasjoner under sine kliniske studier.  Så det er mye å ta fra. Da er det enda viktigere å se på hvilke SNPs som er mest avgjørende i forhold til fertilitet og svangerskap. Om du er interessert i å få tilgang til dine potensielle utfordringer og fordeler, se til at du jobber med en lege/ernæringsterapeut som har klinisk utdannelse innen gentesting så du får kvalitative råd som gir resultater.

 

MTHFR- skrekkens gen? 

Denne gen og tilhørende enzym har fått stor oppmerksomhet i USA. Det finnes faktisk bøker kun om den GENEN og det gis inntrykk om at det er viktigste genvariasjonen. [1] MTHFR er et enzym kalt methylenetetrahydrofolate reductase. Dette enzymet er med på å konvertere folsyre til den biologiske og aktive formen metylfolat i kroppen. Genen som instruerer kroppen at produsere enzym heter også MTHFR. Ca 60 prosent av verdens befolkning har denne variasjon(SNPs) for denne genen, hvilket påvirker evnen til å konverte folsyre til den aktive formen folat. Den aktive formen trengs for en ordentlig metylering som er prosess som er helt kritisk for vår overlevelse og kontrollerer store funksjoner som:

 

  • Produksjon av glutation- kroppens viktigste antioksidant
  • Regulering og vedlikehold av DNA
  • Energiproduksjon
  • Avgiftning
  • Fysiologisk stress
  • Inflammasjonsrespons
  • Immunforsvar

 

Hvordan påvirker MTHFR SNPs kvinnens fertilitet?

Studier har vist at redusert metylering og økt nivåer av homocystein kan føre til økt risiko for:

 

  • Tidlig spontanabort [2]
  • Svangerskapsforgiftning[3]
  • Premature fødsel med lav fødselsvekt [4]
  • Blodpropp [5]
  • Spina bifida/ryggmargsbrokk [6]

 

Forskning viser også at metylering med MTHFR variasjoner påvirker kvinnen og mannen gjennom mindre sunne egg og spermier. [7,8] Kvinner med SNPs for MTHFR som mottar fertilitetsbehandling (IVF) er assosiert med lavere forekomst av svangerskap. [9] Studier viser også at kvinner som støtter sin metylering med høyere tilskudd av folat og mat med folat gjennom svangerskapet, reduserte risikoen for å utvikle autisme. [10]

 

PEMT- fatmaster?

PEMT står for phosphatidylethanolamine N-methyltransferase og er et enzym som hjelper til med å produsere phosphatidylcholine. En variant/SNP for PEMT genen reduserer evne for å kunne produserer nok phosphatidylcholine som er viktig for:

 

  • Oppbygging og vedlikehold av cellens membraner (viktig for å utvikle  lemmer hos et foster). [11]
  • Håndterer fett fra kosten (støtter galle produksjon og fordøyelsen som er vanlig å ha vansker med under svangerskap)[12]
  • Transportere fett ut fra lever (forebyggende fettlever )[13]
  • Vedlikehold av helsen til nerver og muskler (reduserer ammetåke) [14]

 

PEMT og phosphatidylcholine er kritisk for å omdanne kolin som er like viktig som folat i kroppen. At det ikke essensielt i følge helsedirektoratet er merkelig. Det er viktig for å støtte metylering, leverhelse og hjernefunksjon. Kvinnene som har genvarianter för PEMT och MTHFR vil være i større risiko for å få kolinmangel og må ha større inntak av kolin for å støtte metylering.

 

Hvordan påvirker dette vår fertilitet?

Kolin trengs for å støtte utviklingen av vår rygg under de første 4 ukene i svangerskapet. Dette skjer når vi utvikler vårt sentrale nervesystem som bygges opp av hjernen og ryggmargen og lukker selve neutral tuben. Ved en dysfunksjon får man ikke alltid korrekt lukket tuben som ved spina bifida(ryggmargsbrokk).  Et høyt inntak av kolin er assosiert med lavere risiko for spina bifida. Kolin er også viktig for utviklingen av fosterets sin hjerne. En studie viste at kvinner som spiste mer kolin under svangerskapet fødde barn med superhukommelse og barnen kunne håndtere mange flere forskjellige aktiviteter samtidig under oppveksten.

Phosphatidylcholine eller kolin er også nødvendig for å vedlikeholde cellemembraner som skal absorbere essensielle næringsstoffer. Det er veldig viktig å fylle på sine næringslager for å øke sin fertilitet men og for å kunne ernære et voksende foster. [15,16,17]

 

Redusere vanlige plager under et svangerskap

Phosphatidylcholine og kolin er begge med på hjelpe vår galle til å holde seg smidig og flytende ut fra galleblæren. Galle som stagnerer eller faster i galleganger kan føre til betennelse eller gallesteiner som kan føre til at du må fjerne galleblæren. Gallestein, stagnerende galle og fjerning av galleblæren er alle sammen veldig vanlig under et svangerskap.

 

Bakteriell overvekst i tarmen (vanlig hos de med IBS)

Galle trengs også for å kunne bryte ned fett og holde tarmen sunn. Lite galle kan føre til at man blir kvalm, får diare, får mangel på fett og essensielle fettsyrer men også får nedsatt tarmmotilitet. Dette øker risikoen for å utvikle bakteriell overvekst i tarmen altså SIBO (Les mer om SIBO). Dette kan negativt påvirke din fertilitet og ditt svangerskap gjennom at du får næringsmangler, betennelse og svekket immunforsvar.  [18,19]

 

Påvirk din skjebne

Det er altså nyttig og nødvendig å vite om du variasjoner for metylering eller for håndtering av fett i kroppen. Spesielt når du prøver å få barn, er gravid eller ammer. Sen finnes det også studier på at barn trenger økende mengde kolin hele oppveksten og at vi voksen må ha det for hjernen og for å håndtere fett.

Vi kan ikke bli tydeligere på at det er helt kritisk at vi støtter MTHFR og PEMT genene gjennom hele livet. Man kan alltid støtte begge disse genene med kosten men det beste er at man tar en gentest for å vite hvilke gener du skal legge mest fokus på.

 

“WHILE YOUR GENES PLAY A ROLE ON YOUR HEALTH THEY DO NOT DETERMINE YOUR DESTINY” – Mark Hyman

 

Onsdag 08. mai holder vår ernæringsterapeut Elisabeth Henriksson et foredrag om gentesting

Meld deg på her

 

Ellers er du velkommen inn for en time der du kan ta en gentest.

Bestill time

 

Elisabeth Henriksson

Ernæringsterapeut og spesialist i gentester

No Comments

Sorry, the comment form is closed at this time.